publicerad: 2015
vevling
vevl·ing
substantiv
~en ~ar • klent tågvirke anv. bl.a. till stegpinnar i rigg
| Singular | |
|---|---|
| en vevling | obestämd form |
| en vevlings | obestämd form genitiv |
| vevlingen | bestämd form |
| vevlingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vevlingar | obestämd form |
| vevlingars | obestämd form genitiv |
| vevlingarna | bestämd form |
| vevlingarnas | bestämd form genitiv |


