publicerad: 2015
vimsighet
vims·ig·het
substantiv
~en ~er vimsig
| Singular | |
|---|---|
| en vimsighet | obestämd form |
| en vimsighets | obestämd form genitiv |
| vimsigheten | bestämd form |
| vimsighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vimsigheter | obestämd form |
| vimsigheters | obestämd form genitiv |
| vimsigheterna | bestämd form |
| vimsigheternas | bestämd form genitiv |


