publicerad: 2015
vite
vite
substantiv
~t ~n • påföljd för lagöverträdelse i form av böter: vid vite förbjudet att ...
| Singular | |
|---|---|
| ett vite | obestämd form |
| ett vites | obestämd form genitiv |
| vitet | bestämd form |
| vitets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| viten | obestämd form |
| vitens | obestämd form genitiv |
| vitena | bestämd form |
| vitenas | bestämd form genitiv |


