publicerad: 2015
yrkesidentitet
yrk·es|id·ent·itet
substantiv
~en ~er • till identitet 2 yrke 1
| Singular | |
|---|---|
| en yrkesidentitet | obestämd form |
| en yrkesidentitets | obestämd form genitiv |
| yrkesidentiteten | bestämd form |
| yrkesidentitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yrkesidentiteter | obestämd form |
| yrkesidentiteters | obestämd form genitiv |
| yrkesidentiteterna | bestämd form |
| yrkesidentiteternas | bestämd form genitiv |


