publicerad: 2015
ytlighet
yt·lig·het
substantiv
~en ~er • till ytlig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en ytlighet | obestämd form |
| en ytlighets | obestämd form genitiv |
| ytligheten | bestämd form |
| ytlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ytligheter | obestämd form |
| ytligheters | obestämd form genitiv |
| ytligheterna | bestämd form |
| ytligheternas | bestämd form genitiv |


