publicerad: 2015
överkant
över|kant
substantiv
~en ~er • (ta till) i överkant lite för mycket
| Singular | |
|---|---|
| en överkant | obestämd form |
| en överkants | obestämd form genitiv |
| överkanten | bestämd form |
| överkantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överkanter | obestämd form |
| överkanters | obestämd form genitiv |
| överkanterna | bestämd form |
| överkanternas | bestämd form genitiv |


