publicerad: 2015
altare
altare
substantiv
~t; pl. ~n el. ~, best. pl. altarna • i kyrka
| Singular | |
|---|---|
| ett altare | obestämd form |
| ett altares | obestämd form genitiv |
| altaret | bestämd form |
| altarets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| altaren (altare) | obestämd form |
| altarens (altares) | obestämd form genitiv |
| altarna | bestämd form |
| altarnas | bestämd form genitiv |


