publicerad: 2015
beredare
be·red·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. beredarna • matberedare
| Singular | |
|---|---|
| en beredare | obestämd form |
| en beredares | obestämd form genitiv |
| beredaren | bestämd form |
| beredarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beredare | obestämd form |
| beredares | obestämd form genitiv |
| beredarna | bestämd form |
| beredarnas | bestämd form genitiv |


