publicerad: 2015
blackout
black·out
[bläkao´t]
substantiv
~en ~er • kort medvetslöshet; minneslucka
| Singular | |
|---|---|
| en blackout | obestämd form |
| en blackouts | obestämd form genitiv |
| blackouten | bestämd form |
| blackoutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blackouter | obestämd form |
| blackouters | obestämd form genitiv |
| blackouterna | bestämd form |
| blackouternas | bestämd form genitiv |


