publicerad: 2015
bobin
bob·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • rulle el. ställning för uppvindning av garn
| Singular | |
|---|---|
| en bobin | obestämd form |
| en bobins | obestämd form genitiv |
| bobinen | bestämd form |
| bobinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bobiner | obestämd form |
| bobiners | obestämd form genitiv |
| bobinerna | bestämd form |
| bobinernas | bestämd form genitiv |


