publicerad: 2015
diskant
disk·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • klaviatur för högre tonområde; talröst i högt tonläge; mots. 1bas 1
| Singular | |
|---|---|
| en diskant | obestämd form |
| en diskants | obestämd form genitiv |
| diskanten | bestämd form |
| diskantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| diskanter | obestämd form |
| diskanters | obestämd form genitiv |
| diskanterna | bestämd form |
| diskanternas | bestämd form genitiv |


