publicerad: 2015
diskett
disk·ett
[disket´]
substantiv
~en ~er • mest i äldre tid: magnetskiva för lagring av text för dator
| Singular | |
|---|---|
| en diskett | obestämd form |
| en disketts | obestämd form genitiv |
| disketten | bestämd form |
| diskettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| disketter | obestämd form |
| disketters | obestämd form genitiv |
| disketterna | bestämd form |
| disketternas | bestämd form genitiv |


