publicerad: 2015
efterdebitering
efter|deb·it·er·ing
substantiv
~en ~ar efterdebitera
| Singular | |
|---|---|
| en efterdebitering | obestämd form |
| en efterdebiterings | obestämd form genitiv |
| efterdebiteringen | bestämd form |
| efterdebiteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| efterdebiteringar | obestämd form |
| efterdebiteringars | obestämd form genitiv |
| efterdebiteringarna | bestämd form |
| efterdebiteringarnas | bestämd form genitiv |


