publicerad: 2015
emotstå
e·mot|stå
[e`‑]
verb
‑stod, ‑stått, pres. ‑står • motstå: emotstå el. vanl. stå emot ngn/ngt
Finita former | |
---|---|
emotstår | presens aktiv |
emotstås | presens passiv |
emotstod | preteritum aktiv |
emotstods | preteritum passiv |
emotstå | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att emotstå | infinitiv aktiv |
att emotstås | infinitiv passiv |
har/hade emotstått | supinum aktiv |
har/hade emotståtts | supinum passiv |
Presens particip | |
emotstående |