publicerad: 2015
futilitet
fut·il·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er futil
Singular | |
---|---|
en futilitet | obestämd form |
en futilitets | obestämd form genitiv |
futiliteten | bestämd form |
futilitetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
futiliteter | obestämd form |
futiliteters | obestämd form genitiv |
futiliteterna | bestämd form |
futiliteternas | bestämd form genitiv |