publicerad: 2015
gropighet
grop·ig·het
substantiv
~en ~er gropig
| Singular | |
|---|---|
| en gropighet | obestämd form |
| en gropighets | obestämd form genitiv |
| gropigheten | bestämd form |
| gropighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gropigheter | obestämd form |
| gropigheters | obestämd form genitiv |
| gropigheterna | bestämd form |
| gropigheternas | bestämd form genitiv |


