publicerad: 2015
gropighet
grop·ig·het
substantiv
~en ~er gropig
Singular | |
---|---|
en gropighet | obestämd form |
en gropighets | obestämd form genitiv |
gropigheten | bestämd form |
gropighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
gropigheter | obestämd form |
gropigheters | obestämd form genitiv |
gropigheterna | bestämd form |
gropigheternas | bestämd form genitiv |