publicerad: 2015
horrör
horr·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • ryslighet
| Singular | |
|---|---|
| en horrör | obestämd form |
| en horrörs | obestämd form genitiv |
| horrören | bestämd form |
| horrörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| horrörer | obestämd form |
| horrörers | obestämd form genitiv |
| horrörerna | bestämd form |
| horrörernas | bestämd form genitiv |


