publicerad: 2015
interpretör
inter·pret·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er interpretera
| Singular | |
|---|---|
| en interpretör | obestämd form |
| en interpretörs | obestämd form genitiv |
| interpretören | bestämd form |
| interpretörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| interpretörer | obestämd form |
| interpretörers | obestämd form genitiv |
| interpretörerna | bestämd form |
| interpretörernas | bestämd form genitiv |


