publicerad: 2015
konfektyr
kon·fekt·yr
[‑y´r]
substantiv
~en ~er • finare mindre bakverk; kanderad frukt; mest i pl. sötsaker, konfekt
| Singular | |
|---|---|
| en konfektyr | obestämd form |
| en konfektyrs | obestämd form genitiv |
| konfektyren | bestämd form |
| konfektyrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konfektyrer | obestämd form |
| konfektyrers | obestämd form genitiv |
| konfektyrerna | bestämd form |
| konfektyrernas | bestämd form genitiv |


