publicerad: 2015
konvenans
kon·ven·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er • det passande, god ton
| Singular | |
|---|---|
| en konvenans | obestämd form |
| en konvenans | obestämd form genitiv |
| konvenansen | bestämd form |
| konvenansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konvenanser | obestämd form |
| konvenansers | obestämd form genitiv |
| konvenanserna | bestämd form |
| konvenansernas | bestämd form genitiv |


