publicerad: 2015
kota
kota
substantiv
~n kotor 1 ben i ryggrad; i sammansättn. äv. om vissa andra ben2 del av en hästs fot
| Singular | |
|---|---|
| en kota | obestämd form |
| en kotas | obestämd form genitiv |
| kotan | bestämd form |
| kotans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kotor | obestämd form |
| kotors | obestämd form genitiv |
| kotorna | bestämd form |
| kotornas | bestämd form genitiv |


