publicerad: 2015
mangel
mangel
[maŋ´el]
substantiv
~n manglar • det att mangla; anordning för mangling
| Singular | |
|---|---|
| en mangel | obestämd form |
| en mangels | obestämd form genitiv |
| mangeln | bestämd form |
| mangelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| manglar | obestämd form |
| manglars | obestämd form genitiv |
| manglarna | bestämd form |
| manglarnas | bestämd form genitiv |


