publicerad: 2015
modalitet
mod·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • ⟨filos.⟩ grad av visshet hos en utsaga
| Singular | |
|---|---|
| en modalitet | obestämd form |
| en modalitets | obestämd form genitiv |
| modaliteten | bestämd form |
| modalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| modaliteter | obestämd form |
| modaliteters | obestämd form genitiv |
| modaliteterna | bestämd form |
| modaliteternas | bestämd form genitiv |


