publicerad: 2015
musikspelare
mus·ik|spel·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spelarna • till spelare 3 musik
| Singular | |
|---|---|
| en musikspelare | obestämd form |
| en musikspelares | obestämd form genitiv |
| musikspelaren | bestämd form |
| musikspelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| musikspelare | obestämd form |
| musikspelares | obestämd form genitiv |
| musikspelarna | bestämd form |
| musikspelarnas | bestämd form genitiv |


