publicerad: 2015
mutta
mutta
substantiv
~n muttor • ⟨starkt vard.⟩ kvinnans yttre könsorgan
| Singular | |
|---|---|
| en mutta | obestämd form |
| en muttas | obestämd form genitiv |
| muttan | bestämd form |
| muttans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| muttor | obestämd form |
| muttors | obestämd form genitiv |
| muttorna | bestämd form |
| muttornas | bestämd form genitiv |


