publicerad: 2015
påfart
på|fart
substantiv
~en ~er • till större trafikled; till fart 3
| Singular | |
|---|---|
| en påfart | obestämd form |
| en påfarts | obestämd form genitiv |
| påfarten | bestämd form |
| påfartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påfarter | obestämd form |
| påfarters | obestämd form genitiv |
| påfarterna | bestämd form |
| påfarternas | bestämd form genitiv |


