publicerad: 2015
polaritet
pol·ar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • egenskapen att ha poler; motsatsförhållande mellan poler
| Singular | |
|---|---|
| en polaritet | obestämd form |
| en polaritets | obestämd form genitiv |
| polariteten | bestämd form |
| polaritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polariteter | obestämd form |
| polariteters | obestämd form genitiv |
| polariteterna | bestämd form |
| polariteternas | bestämd form genitiv |


