publicerad: 2015
samarit
samar·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • samarier; hjälpare; person som kan ge första hjälpen vid olycksfall
| Singular | |
|---|---|
| en samarit | obestämd form |
| en samarits | obestämd form genitiv |
| samariten | bestämd form |
| samaritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samariter | obestämd form |
| samariters | obestämd form genitiv |
| samariterna | bestämd form |
| samariternas | bestämd form genitiv |


