publicerad: 2015
segel
segel
[se´gel]
substantiv
seglet; pl. ~, best. pl. seglen – De flesta sammansättn. med segel- hör till segel.
| Singular | |
|---|---|
| ett segel | obestämd form |
| ett segels | obestämd form genitiv |
| seglet | bestämd form |
| seglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| segel | obestämd form |
| segels | obestämd form genitiv |
| seglen | bestämd form |
| seglens | bestämd form genitiv |


