publicerad: 2015
sikel
sikel
[si´kel]
substantiv
~n siklar • en föregångare till de äldsta mynten
| Singular | |
|---|---|
| en sikel | obestämd form |
| en sikels | obestämd form genitiv |
| sikeln | bestämd form |
| sikelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| siklar | obestämd form |
| siklars | obestämd form genitiv |
| siklarna | bestämd form |
| siklarnas | bestämd form genitiv |


