publicerad: 2015
skånk
skånk
substantiv
~en; pl. ~ar el. ~or • ⟨prov.⟩ skank
| Singular | |
|---|---|
| en skånk | obestämd form |
| en skånks | obestämd form genitiv |
| skånken | bestämd form |
| skånkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skånkar (skånkor) | obestämd form |
| skånkars (skånkors) | obestämd form genitiv |
| skånkarna (skånkorna) | bestämd form |
| skånkarnas (skånkornas) | bestämd form genitiv |


