publicerad: 2015
sparre
sparre
substantiv
~n sparrar • stycke fyrkantigt trävirke som fungerar som ben i takstol – I sammansättn. sparr-.
| Singular | |
|---|---|
| en sparre | obestämd form |
| en sparres | obestämd form genitiv |
| sparren | bestämd form |
| sparrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sparrar | obestämd form |
| sparrars | obestämd form genitiv |
| sparrarna | bestämd form |
| sparrarnas | bestämd form genitiv |


