publicerad: 2015
stövare
stöv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. stövarna • en hund
| Singular | |
|---|---|
| en stövare | obestämd form |
| en stövares | obestämd form genitiv |
| stövaren | bestämd form |
| stövarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stövare | obestämd form |
| stövares | obestämd form genitiv |
| stövarna | bestämd form |
| stövarnas | bestämd form genitiv |


