publicerad: 2015
strula
strula
verb
~de ~t • ⟨vard.⟩ krångla, trassla till; fumla
Finita former | |
---|---|
strular | presens aktiv |
strulas | presens passiv |
strulade | preteritum aktiv |
strulades | preteritum passiv |
strula | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att strula | infinitiv aktiv |
att strulas | infinitiv passiv |
har/hade strulat | supinum aktiv |
har/hade strulats | supinum passiv |
Presens particip | |
strulande |