publicerad: 2015
strypkoppel
stryp|koppel
substantiv
‑kopplet; pl. ~, best. pl. ‑kopplen • en typ av hundkoppel
| Singular | |
|---|---|
| ett strypkoppel | obestämd form |
| ett strypkoppels | obestämd form genitiv |
| strypkopplet | bestämd form |
| strypkopplets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| strypkoppel | obestämd form |
| strypkoppels | obestämd form genitiv |
| strypkopplen | bestämd form |
| strypkopplens | bestämd form genitiv |


