publicerad: 2015
tarantel
tarantel
[taran´tel]
substantiv
~n tarantlar • en spindel
| Singular | |
|---|---|
| en tarantel | obestämd form |
| en tarantels | obestämd form genitiv |
| taranteln | bestämd form |
| tarantelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tarantlar | obestämd form |
| tarantlars | obestämd form genitiv |
| tarantlarna | bestämd form |
| tarantlarnas | bestämd form genitiv |


