publicerad: 2015
tokighet
tok·ig·het
substantiv
~en ~er tokig
| Singular | |
|---|---|
| en tokighet | obestämd form |
| en tokighets | obestämd form genitiv |
| tokigheten | bestämd form |
| tokighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tokigheter | obestämd form |
| tokigheters | obestämd form genitiv |
| tokigheterna | bestämd form |
| tokigheternas | bestämd form genitiv |


