publicerad: 2015
tristess
trist·ess
[‑es´]
substantiv
~en ~er • dysterhet, tråkighet
| Singular | |
|---|---|
| en tristess | obestämd form |
| en tristess | obestämd form genitiv |
| tristessen | bestämd form |
| tristessens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tristesser | obestämd form |
| tristessers | obestämd form genitiv |
| tristesserna | bestämd form |
| tristessernas | bestämd form genitiv |


