publicerad: 2015
uigur
uigur
[ujgu´r]
substantiv
~en ~er • uigurer ett folk i främst Kina
| Singular | |
|---|---|
| en uigur | obestämd form |
| en uigurs | obestämd form genitiv |
| uiguren | bestämd form |
| uigurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uigurer | obestämd form |
| uigurers | obestämd form genitiv |
| uigurerna | bestämd form |
| uigurernas | bestämd form genitiv |


