publicerad: 2015
vaktmanskap
vakt|man·skap
substantiv
~et; pl. ~ vakta
| Singular | |
|---|---|
| ett vaktmanskap | obestämd form |
| ett vaktmanskaps | obestämd form genitiv |
| vaktmanskapet | bestämd form |
| vaktmanskapets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vaktmanskap | obestämd form |
| vaktmanskaps | obestämd form genitiv |
| vaktmanskapen | bestämd form |
| vaktmanskapens | bestämd form genitiv |


