SAOL
publicerad: 2015
strula
strula
verb
~de ~t • ⟨vard.⟩ krångla, trassla till; fumla
| Finita former | |
|---|---|
| strular | presens aktiv |
| strulas | presens passiv |
| strulade | preteritum aktiv |
| strulades | preteritum passiv |
| strula | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att strula | infinitiv aktiv |
| att strulas | infinitiv passiv |
| har/hade strulat | supinum aktiv |
| har/hade strulats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| strulande | |
SAOB
Sökningen på strulats i SAOB gav inga svar.