SAOL
publicerad: 2015
kesa
kesa
verb
~de ~t • ⟨vard.⟩ om nötkreatur: rusa i väg med svansen i vädret
| Finita former | |
|---|---|
| kesar | presens aktiv |
| kesas | presens passiv |
| kesade | preteritum aktiv |
| kesades | preteritum passiv |
| kesa | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att kesa | infinitiv aktiv |
| att kesas | infinitiv passiv |
| har/hade kesat | supinum aktiv |
| har/hade kesats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| kesande | |