SAOL
publicerad: 2015
knorva
knorva
[knår`va]
verb
~de ~t • göra skrynklig
| Finita former | |
|---|---|
| knorvar | presens aktiv |
| knorvas | presens passiv |
| knorvade | preteritum aktiv |
| knorvades | preteritum passiv |
| knorva | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att knorva | infinitiv aktiv |
| att knorvas | infinitiv passiv |
| har/hade knorvat | supinum aktiv |
| har/hade knorvats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| knorvande | |