SAOB
Svenska Akademiens ordbok
publicerad: 1901  
BEGRÄNSBAR begrän4s~ba1r, äfv. (i sht i Sveal.) 03~2, adj.
(föga br.) som kan begränsas; i sht till BEGRÄNSA II 2, filos. N. F. Biberg i VittAH 10: 131 (1811). Nyblæus Forskn. I. 2: 413 (1875). — jfr OBEGRÄNSBAR.
Spoiler title
Spoiler content