SAOB
Svenska Akademiens ordbok
publicerad: 1986  
STAKERNAT l. STAKENAT (stakena't WoJ), n.; best. -et.
Ordformer
(stake- (-ck-) 18891891. staker- 17881873)
Etymologi
[ombildning av nl. l. t. staggarnat (se STAG-GARNAT)]
(†) = STAG-KARNAT. Widegren (1788). WoJ (1891).
Spoiler title
Spoiler content