publicerad: 2015
tvåa
tvåa
substantiv
~n tvåor • siffran 2; ngt som har anknytning till siffran 2: hon blev tvåa i tävlingen
| Singular | |
|---|---|
| en tvåa | obestämd form |
| en tvåas | obestämd form genitiv |
| tvåan | bestämd form |
| tvåans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvåor | obestämd form |
| tvåors | obestämd form genitiv |
| tvåorna | bestämd form |
| tvåornas | bestämd form genitiv |


