publicerad: 2015
utrymme
ut|rymme
substantiv
~t ~n • tillräcklig plats; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| ett utrymme | obestämd form |
| ett utrymmes | obestämd form genitiv |
| utrymmet | bestämd form |
| utrymmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utrymmen | obestämd form |
| utrymmens | obestämd form genitiv |
| utrymmena | bestämd form |
| utrymmenas | bestämd form genitiv |


