publicerad: 2015
återfall
åter|fall
substantiv
~et; pl. ~ • till återfalla 1
| Singular | |
|---|---|
| ett återfall | obestämd form |
| ett återfalls | obestämd form genitiv |
| återfallet | bestämd form |
| återfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återfall | obestämd form |
| återfalls | obestämd form genitiv |
| återfallen | bestämd form |
| återfallens | bestämd form genitiv |


