publicerad: 2015
östgöte
öst|göte
[ös`tjöte el. ö∫`öte]
substantiv
~n ‑götar • mansperson från Östergötland
| Singular | |
|---|---|
| en östgöte | obestämd form |
| en östgötes | obestämd form genitiv |
| östgöten | bestämd form |
| östgötens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| östgötar | obestämd form |
| östgötars | obestämd form genitiv |
| östgötarna | bestämd form |
| östgötarnas | bestämd form genitiv |


