publicerad: 2015
inval
in|val
substantiv
~et; pl. ~ • t.ex. i riksdagen; till 1val 2
| Singular | |
|---|---|
| ett inval | obestämd form |
| ett invals | obestämd form genitiv |
| invalet | bestämd form |
| invalets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inval | obestämd form |
| invals | obestämd form genitiv |
| invalen | bestämd form |
| invalens | bestämd form genitiv |


